Shopping Cart
Your Cart is Empty
Quantity:
Subtotal
Taxes
Shipping
Total
There was an error with PayPalClick here to try again
CelebrateThank you for your business!You should be receiving an order confirmation from Paypal shortly.Exit Shopping Cart

Blog

vis:  hele / oppsummering

Timing og presisjon

Skrevet den 27. January 2013 kl. 8.41 Comments kommentarer (1669)
Kroppens evne til å helbrede seg  selv kommer også til uttrykk i evnen til å gro og lege sår og brudd. Når vi kutter oss fingeren, gror såret av seg selv uten at vi betrakter dette som et mirakel. Blodet som levrer seg, dannelse av sårskorpe, regenerering av nye hudceller og blodlegemer - dette er ting vi ta for gitt. En levring er i seg selv så innviklet at om mekanismen sviktet, slik den gjør hos blødere, har avansert legevitenskap problemer med å kopiere den defekte funksjonen. Legene kan forordne kunstige medikamenter, men disse er midlertidige, har en rekke bivirkninger og mangler den presise timingen som kroppen selv sitter inne med.
Når et blodlegeme skynde seg av gårde til såret og begynner å danne en levring,
vet det faktisk hvor det skal og hva det skal gjøre. Begynne vi å gå denne prosessen etter i sømmene, forstår vi at det ikke kan være tilfeldigheter som rår, vi må heller kalle det en form for intelegens. Denne intelegensen vet også hvordan et benbrudd heles - en prosess er så inniklet og som inneholder så mange perfeksjonerte og synkroniserte prosesser at leger ikke kan få til det samme.
 Undersøkelser viser også at hypnotiserte mennesker kan helbrede seg selv. At pasienter under hypnose kan få sine vorter til å forsvinne er et velkjent fenomen. Men hvordan kan dettte forklares? Hvordan kan man la seg hypnotisere, motta orde og utføre dette nøyaktig uten noen annen form for instruksjon, uten at foreligger spesifikasjoner for hvordan en vorte skal forsvinne fra kroppen? Igjen ser vi konturene av en ukjent intellegens som må vite hva skal til. Ukjent fordi ingen biolog eller lege greier å bryte ned blodlegemene i småbiter eller jakte i hormoner og signalstoffer etter molekylkjeder merket " intelligens". Det bare slik.

Farlig å sitte stille

Skrevet den 6. December 2012 kl. 11.27 Comments kommentarer (213)
 
Noen vil helst trene styrke, og andre helst kondisjon, men det aller viktigste er kanskje å holder seg på beina.
I en artikkel som ble publisert i tidskriftet British Jornal of Sports Medicine i 2010, hevder Elin Ekblombak ved den svenske Gymnastik-och idrottshogskolan at det å sitte stille over lengre tid kan være svært skadelig for helsen, selv om du trener regelmessig i løpet av den tiden du ikke sitter. Det ser også ut til å forholde seg slik at jo mer du sitter, desto større er sjansen for at du har dårlig helse.
 
 Ifølge en rapport fra 2009, der sytten tusen kanadiere ble undersøkt i en periode på mer enn ti år, har folk høyere dødsrisiko desto mer tid de tilbringer sittende, uavhengig av om de trener jevnlig eller ikke. En nyere australsk studie viser dessuten at for hver ekstra time kvinner og menn tilbringer i sittende stilling, øker risikoen for metabolisk syndrom, som er en forløper for diabetes og hjertesykdom, med 25 prosent - uavhengig av de fysiske aktivitetsnivået for øvrig.
Ekblombak skriver at kroppen etter å ha sittet i fire timer begynner å sender ut skadelige signaler som deaktiverer genene som regulerer mengden glukose og fett i kroppen.
En australisk undersøkelse fra 2010, som omfattet nærmere ni tusen voksne personer, fant at hver time med TV-titting økte forekomsten av hjertesykdom med 18 prosent og den generelle dødeligheten med 11 prosent.
 
Og mottiltaket? Ikke sitt stille i mer en fortifem minutter om ganger. Beveg deg. Sett deg ned. Reis deg opp igjen. Ta et glass vann. Gå opp og ned trappen. Sett deg ned igjen. Reis deg opp. Gå på toalettet. Sett deg ned. Gjenta.
 

Fakta om avgiftning

Skrevet den 27. November 2012 kl. 4.28 Comments kommentarer (204)
Selv mens du sitter og leser denne bloggen, er det en mengde stoffer som beveger seg rund i kroppen din uten å ha noen rett til å være der, og som kan føre til sykdom hvis de opptrer i tilstrekkelig store mengder. Å rense kroppen for disse fremmedelelementene ligger til grunn for prinsippet om avgiftning. De giftige stoffene omfatter syntetiske kjemikalier, metaller, rester av dødt vev og/eller usunt mat.
Vær oppmerksom på at det faktisk pågår en konstant avgiftningsprosess i kroppen. Leveren, som er det største av våre indre organer, har flere funksjoner, blant annet å rense blodet ved å bryte ned giftige stoffer som alkohol, narkotika og miljøgifter til vannløselige substanser som kan skilles ut gjennom urin eller avføring. Leveren rense disse skurkene ut av blodstrømmen med en fart på over en liter blod per minutt. Blod- og lymfesystemet transporterer på sin side giftige stoffer fra alle deler av kroppen til nyrer og lever, der de kan filtreres og brytes ned til avfall eller lagres som gode molekyler i kroppens fettceller.
Selv om det ikke foreligge noen fare for forgiftning, har vi likevel behov for å uskadeliggjøre giftstoffene som kroppen selv produsserer. Disse stoffene kalles hormoner, kjemikalier som styrer kroppens funksjoner. Det er mange ting som kan stimulere hormonproduksjonen, fra menstruasjon til invaderende bakterier til plutselige ytre farer.
Heldigvis har vi organer som gjør avgiftning automatisk.
Hvis det er slik at kroppen naturlig og automatisk avgifter seg selv, hvorfor har det
i senere år dukket opp så mange spesialprogrammer som hevder at de kan optimalisere, maksimalisere eller stimulere avgiftningen? Har verden blitt mer giftig?
 Det har den helt klart. Mange kjemikalier som er vanlige å bruke i dag, fantes
overhodet ikke for hundre år siden. Selv om disse giftstoffene som regel bare forekommer i ørsmå mengder, er forskerne bekymret for deres samlede effekt, samt virkningene av de enkelte stoffene over tid.
 
Jeg anbefaler å bruker dōTERRA ® s Zendocrine Avgiftning Complex som er en blanding av 14 aktive hel-mat ekstrakter i en patentert enzyme levering system som støtter sunne funksjoner av rengjøring og filtrering  i lever, nyre, tykktarm, lunger og hud.

Fakta om kyllingsuppe

Skrevet den 19. November 2012 kl. 5.20 Comments kommentarer (235)
 
Kylllingsuppe har sannsynligvis inngått i menneskers kosthold like lenge som det har funnes kyllinger og suppe. Den ble brukt som et middel mot forkjølelse i oldtidens Egypt, og fortsatte å være ansett som god medisin fra antikken og gjennom middelalderen. I det tiende århundre ble suppen anbefalt av den persiske legen Avicenna, og i det tolvte århundre av den jødiske legen Moses Maimonides. Han anbefalte også suppen til personer som led av hemoroider, forstoppelse og spedalshet. Kyllingsuppen er etter hvert blitt kjent som "jødisk penislin". Min mor opprinnelig fra sør Ukraina. Hun var ikke kjent med disse " jødiske oppskrifter", og har alltid laget kyllingsuppe når vi var forkjølet.
I årenes løp har leger så vel som mødre anbefalt kyllingsuppe, til tross for at det ikke - inntil ganske nylig- fantes vitenskapelige bevis for at den hadde noen virkning.I 2005 ble det rapportert ved det medisinske fakultetet ved University of Nebraska Midical Center at kyllingsuppen inneholder en blanding av vitaminer og nærinsstoffer som har en betennelsesdempende effekt, idet den hemmer dannelsen av de neutrofile hvite blodcellene som stimulerer slimproduksjonen og stoffer som ligner dem som finnes i moderne medisiner mot forskjølelse.

C Versus D

Skrevet den 14. November 2012 kl. 6.13 Comments kommentarer (207)
 
Når det gjelder forkjølelse , er det vitamin C som har hovedrollen. Men en nyere udersøkelse av nærmere tjue tusen personer peker i retning av at også vitamin D spiller en forebyggende rolle. De som hadde et lavt D-vitaminnivå hadde større sannsynlighet for å bli forkjølet enn de som hadde et tilstrekkelig nivå. Ifølge forskningsresultater som er publisert i Arkiv av Internasjonal Medisin , hadde de med det størrrste underskuddet av D- vitamin i 36 ganger større sannsynlighet for å padra seg luftinfeksjoner enn de som hadde det høyeste nivået av vitamin D.
Siden mange undersøkelser har vist at flertallet av folk som bor nord for den førtiende breddegrad (Skandinavia f.eks.) har et underskudd på vitamin D, virker det fornuftig å ta et tilskudd.
Til forskjell fra andre vitaminer må ikke D-vitaminet tilføres gjennom maten, og sollys er den beste kilden.
Det er få matverer som innholder vitamin D i betydelige mengder, men blant dem som gjør det, finner vi fet fisk som laks og makrell, samt egg og D-vitaminberiket melk og kornprodukter. En utmerket kilde er en spiseskje ren torskelevertran.

Sex og sunnhet

Skrevet den 6. November 2012 kl. 4.14 Comments kommentarer (185)
 
En annen form for fysisk aktivitet ( og for enkelte mennesker den eneste) er seksuelt samvær. Østens kulturer har i lange tider ansett sex som et nødvendig element i en sunn livstil. Kinesiske taoister så for seg sex som en sammensmeltning av to menneskers energi. Den hinduistiske filosofen Mallanaga Vatsyayana skrev den berømte boken Kamasutra for å instruere folk i mer tilfredsstillende og helsebringende seksuelle aktiviteter.
 
Undersøkelser har satt sex i sammenheng med en rekke helsefordeler, blant annet redusert stress, styrket immunforsvar, mindre hjerte- og karsykdom, lavere risiko for prostatakreft, bedre selvfølelse, mindre kroniske smerter og bedre søvn.
Disse fordelene skriver seg delvis fra det faktum at sex får hjertet til å slå fortere(treningseffekten). En studie fra 2002 av britiske menn viste at de fysiske anstrengelsene ved å gjennomføre et samleie kan være tilstrekkelig til å beskytte mot dødelige hjerteinfarkt, og mange andre undersøkelser støtte dette funnet.
Fordelene kommer ikke bare fra treningseffekten, men også fra sluttresultater.
Generelt kan vi si at jo flere orgasmer, desto bedre. I en nyere studie som så på sex i sammenheng med bedre prostata- helse hos menn, gikk det frem at det var helt uvesentlig hvordan mennene oppnåde klimaks, så lenge de gjorde det ofte. Noen undersøkelser har til og med antydet at sex kan være en biologisk ungdomskilde. Hver gang en person for orgasme, stiger nivået av hormonet DHEA ( dehydroepiandrosteron) i kroppen. DHEA er knyttet til frisk hud og frisk vev, og forebygging av demens.

Det finnes en vitenskap om å bli rik

Skrevet den 2. November 2012 kl. 4.45 Comments kommentarer (223)
 
Det finnes en vitenskap om å bli rik. Denne vitenskapen er like eksakt som algebra eller aritmetikk. Prosessen med å tilegne seg rikdom styres av bestemte lover. Den som lærer seg disse lovene og følge dem, vil med matematisk sikkerhet bli rik.
 
 Penger og eindom følger som et resultat av at ting gjøres på en bestemt måte. De som handler på denne bestemte måten, enten det er bevisst eller tilfeldig, blir rike.
De som ikke gjør tingene på denne bestemte måten, fortsette å være fattige uansett hvor hardt de arbeider eller hvor dyktige de er.
Det er Naturlov at like årsaker alltid gir like virkninger. Den som lærer seg å gjøre ting på den bestemte måten, vil derfor uten unntakbli rik.
 
At utsagnet ovenfor er sant, bekrftes av følgende kjensgjerninger:
Å bli rik er ikke et spørsmål om omgivelser. Forholdt det seg slik, ville alle i et bestemt område bli rike. Samtlige innbyggere i en by ville være rike, mens alle i andre byer ville være fattige. Innbygggerne i et land ville velte seg i rikdom, mens folk i nabolaget ville leve under mangelfulle krav.
 
Å bli riker verken resultat av sparing eller økonomisk teft. Mange svært sparsommelige personer forblir fattige, mens de som sløser, ofte blir rike.
 
Rikdom kan heller ikke forklares med at man gjør noe andre ikke gjør. To personer i samme type virksomhet handler gjerne på nesten nøyaktig samme måte. Likevel blir den ene rik, mens den andre er like fattig eller går konkurs.
På dette grunnlaget må vi konkludere med at rikdom oppstår når ting gjøres på en bestemt måte.
Spørsmålet vi må stille, er hvorvidt denne bestemte måten å handle på er så vanskelig at bare noen få kan følge den ?
Som vi har sett, kan ikke dette være tilfellet hva naturgitte evner angår. Talentfulle mennesker blir rike, og pappskaller blir rike. Intellektuelt briljante personer blir rike, og svært dumme personer blir rike. Fysisk sterke personer blir rike, og svake og sykelige personer blir rike.
En viss evne til å tenke og forstå er selfølgelig avgjørende!
Men når det gjelder naturgitte evner, kan garantert hver eneste mann og kvinne som har fornuft nok til å lese og forstå disse ordene, BLI RIK.
 

Tanken som redskap

Skrevet den 25. October 2012 kl. 5.02 Comments kommentarer (439)
 
I dag er vi vant med å oppsøke lege og støtte oss til legens råd når vi føler at kroppen ikke fungerer som den skal. Noe annet er stort sett lite tenkelig. Det er uvant for en som stadig er borte fra jobben og hangler med forkjøleleser og annen " småsyke", å tenkte at det kan finnes andre årsaker enn de rent fysiske. Kanskje er det noe i omgivelsene eller i egne tankebaner som bør endres?
Bare i svært liten grad bruker vi oss selv og våre tanker som aktive verktøy for helse. Tvert imot oppfatter vi gjerne tanker og holdninger som noe innebygd og ikke emne for diskusjon. Noen bare er positive, andre er tilbøyelige til å innta negative holdninger. Vi " bare er slik", uten særlig tanke på å endre tenkesett og innstilling. I større grad enn vi er klar over, forteller vi kroppen vår hver dag om vi stoler på egne krefter og har grep om tilværelsen, eller om vi ser oss selv som kasteballer uten styring.
Innen holistisk tankegang råder det en filosofi som sier at hvert menneske er ansvarlig for sin egen helse og kan gjøre for å opprettholde balansen i kroppen. Vi selv kan helbrede sykdom ved å lege seg selv følelsesmessig. Å bli kurert for en sykdom og helbrede en sykdom ,er sånn sett ikke  det samme. En tablettkur kan kurere, dvs.stoppe en videre fysisk utvikling av en sykdom, med det betyr ikke at det følelsesmessige som ofte ligge bak ( eller problemer), er borte. Sykdommen kan derfor komme til å blusse opp igjen. Helbredelse, derimor, innebærer å gjenopprette en helhet.
 

Innrøm behovet for søvn

Skrevet den 12. October 2012 kl. 6.38 Comments kommentarer (198)
 
For det  første må vi innse, at vi er fra naturens side skapt for å sove om natten. Vi trenge denne " nedetiden" hver natt for å reparere, fjerne og erstattte utslitte og døde celler i kroppen. Vi trenge også søvn for å gi hjernen muligheten til å fordøye informasjonen fra dagen som har gått.
En god natts søvn er ikke luksus. Helsen avhenger av det. Når man sover, skjer mange ting som er svært nyttige for kroppen:
 
1.Når man sover, skilles det ut viktige hormoner. Et av disse hormonene er veksthormonet. Dette er et viktig hormon for barns vekst, men er også viktig for regulering av muskelmasse og fett hos voksne.
2.Tilstrekkelig søvn hemmer aldringsprosessen og de synlige effektene av aldring.
3. Søvn styrke immunfosvaret. Vi vet alle at når man er syk , er søvn ofte beste "medisin".
4. Tilstrekkelig søvn reduserer kortisolnivåene. Mange sykdommer har sammenheng med høyt kortisolnivå. Tilstrekkelig søvn bidrar til å redusere produksjonen av dette stresshormonet.
5. Tilstrekkelig søvn  forbedre hjernefunksjonen. Når nevronene ( nervecellene) utsettes for et høyt kortisolnivå - noe som skjer ved søvnmangel og for mye stress - reduseres kroppens evne til å ta opp glukose, som igjen fører til at nevronene skrumper inn. Resultatet kan bli redusert hukommelse eller hukommelsestap. Et høyt kortisolnivå forrykker balansen i nevrotransmitterne i hjernen - noe som kan gjøre en mer irritabel og mer utsatt for depresjon og angst.
 
Konsekvenser av søvnmangel er :
 
1. Økt risiko for diabetes 2.
2. Hemmet oppfatningsevne og motorikk.
3. Hemmet sexlyst hos både menn og kvinner.
 
 
 

Litt om matallergier og matintoleranse

Skrevet den 12. October 2012 kl. 5.43 Comments kommentarer (205)
Jeg behandler mange pasienter med kroniske sykdommer, og jeg blitt overasket over hvor mange av disse pasientene som lider av matallergier eller-intoleranse som forårsaker voldsomt stress i kroppen deres.
 
Det er generelt slik at den måten de har størst sug etter, er den maten de er allergisk mot eller overfølsom for.
Ofte kan man lide av en matallergi eller - overfølsomhet i mange år uten å være klar over det. Hvis du har mistanke om at du lider av allergi eller overfølsomhet - eller hvis du har et kraftig sug etter en bestemt type mat - anbefaler jeg at du gjennomgår en matallergitest. Mange mennsker er ikke klar over at de reagerer på visse stoffer fordi symptomene ofte kommer senere. Den nevnte testen måler toleransen for mer enn 300 matvarer, tilsetningsstoffer og konserveringsmidler, miljøkjemikalier og giftige mineraler, sopp/mugg, medisiner, urter og dyrestøv.

Rss_feed